Hva er historiografi?

 

Ifølge Wikipedia er historiografi studiet av metodene historikere bruker når de utvikler historie som en akademisk disiplin, det vil si studiet av selve framstillingen av historie. Formålet er å bli mer oppmerksom på hvordan de føringer, trender og generelle tankesett som ligger til grunn i samtiden er med på å påvirke hvordan vi ser på historien. Dette kan man for eksempel gjøre ved å se tilbake på hvordan tidligere historikere har fortolket fortiden, i lys av de politiske strømninger og kulturelle ideal som rådet i disse historikernes samtid. Dette kan gi innsikt i eventuell partiskhet, eller såkalte bias, som historikerne kan besitte i dag.

Målet om objektivitet

Det er et mål for den historiske disiplin å tilstrebe objektivitet. Likevel må man erkjenne at måten man vurderer og analyserer visse hendelser på, kan være farget av samtiden man lever i. Derfor er det viktig at historikerne evner å se situasjoner i forskjellig lys, selv om de opererer med fakta. Slik kunnskap er dessuten viktig for den videre forskningen på ulike historiske hendelser, da det er helt sentralt for historikerne å vite hvordan de skal forske videre på visse tema for å kunne komme videre eller kaste nytt lys over fortiden.

Noen eksempler på historiske epoker som har farget tidens oppfatning av fortiden i større eller mindre grad, er opplysningstiden og marxismen. Opplysningstiden på 1700-tallet brakte med seg et mer granskende blikk på kilder. Man så på sin epoke som opplyst, og som et ideal fortidens mennesker ennå ikke hadde nådd opp til. Istedenfor kun å stadfeste forskjeller, var det en viss grad av latterliggjøring i bunn. Marxismen, som kom på 1900-tallet, fokuserte på konflikter mellom ulike samfunnslag, og hvordan dette var kjernen i den historiske utviklingen.