Viktigheten av historie

Hvorfor er historie så veldig viktig? Det første vi må forstå er at mennesker har vært gjennom uendelig mange forskjellige situasjoner og hendelser som vi har måtte lære oss av. Problemet er at uten historie glemmer vi kollektivt det vi lærte av de tidligere tider som var vanskelige. La oss se på andre verdenskrig. Etter denne tidsperioden har vi for eksempel blitt veldig mye mer reserverte mot autoritet. Det har blitt gjort eksperimenter som tilsier at mennesker som flokkdyr følger ordrene til de over oss, og det gjør vi nesten altfor lett og uten hensyn til hva disse handlingene medfører. Vi lærer også at det ikke er monstre som utfører onde handlinger, men oss mennesker.

Vi lærer fra Tsjernobyl-ulykken at det er aldri lurt å anta at det umulige ikke kan skje. Da ulykken skjedde nektet folk å tro på at det hadde skjedd, fordi det ble antatt at det rett og slett ikke kunne skje. Personen som fant ut hva problemet var prøvde faktisk å gjøre alt for å informere staten om at resten av kjernereaktorene i landet var utsatt for å feile på samme måte. Dessverre ble han ikke hørt på, og han ble truet av staten før han begikk selvmord for å poengtere hvor viktig det var at han ble hørt på. Nyhetene inntraff landet, og heldigvis ble dette etter hvert tatt mye mer alvorlig. Forhåpentligvis kan vi lære noe av denne historien også.

Dersom du er interessert i historiske gjenstander kan du finne en god del museer som viser frem alle slags mulige typer ting fra gamle dager. Det er også noen mennesker som samler på slike ting, men som oftest kan de bli ganske dyre å kjøpe fordi de er så sjeldne av seg. Dersom du fortsatt er interessert og vil skaffe seg en slik artefakt, kan du skaffe deg forbrukslån her.

Historikere har faktisk fått litt kritikk, blant annet i «Krig og fred» av Lev Tolstoj. Der sier han at alt det som skjer i historien ikke er på grunn av en spesiell leder eller noe tilsvarende. Det som heller skjer, ifølge ham, er at alle har sine egne agendaer og dette maskineriet som oppstår, hvor alle har sin egen rolle, er mye mer komplekst enn som så. “Maskineriet” er her en metafor for alle menneskene som til sammen utgjør et system. Lederen av en stamme eller en nasjon er oftest bare en slags frontfigur, som kan ta på seg ansvaret for folkets egne skjulte ønsker. De blir en slags lynavleder, og Tolstoj mener at folket ikke kommer til å velge noen som ikke kommer til å gjøre det de innerst inne vil. Folket har altså et bevisst eller ubevisst ønske om at noen andre tar ansvar for det de selv ønsker av fremtiden. Det er også slik at historien blir skrevet av de som vinner, og i dag kan det hende at historien blir litt vanskeligere å tolke enn før på grunn av så mange forskjellige kilder.