Historie omfatter så uendelig mange tema, og kategoriseres derfor etter hva som er hovedfokus innen den aktuelle grenen av historiefaget. I det følgende skal vi se nærmere på noen eksempler på slike underkategorier og hva som kjennetegner dem, samt se litt på hvem som har utmerket seg innenfor hver av de ulike kategoriene.
Økonomisk historie
Økonomisk historie har eksistert som ak
ademisk disiplin helt siden slutten på 1800-tallet, og henger tett sammen med globaliseringen av verdensøkonomien som skjøt fart i den perioden. Mens dette tidligere var en disiplin underlagt de historiske instituttene og forskningsinstansene, er det senere blitt mer og mer en økonomisk disiplin. Et eksempel på en økonom som har utmerket seg med sitt historiske perspektiv er nobelprisvinneren Paul Krugman. I boken “The Return of Depression Economics and the Crisis of 2008” ser han på hvordan den siste finanskrisen utviklet seg, og hvilke paralleller den hadde til tidligere økonomiske kriser.
Religionshistorie
I religionshistorie ser historikerne på hvordan religioner har utviklet seg, hvordan de har spredt seg og hvilke deler av de religiøse beretningene som har fotfeste i virkeligheten. Man tar for seg alle geografiske områder hvor mennesket har befunnet seg og alle epoker mennesker har eksistert. Denne grenen av historiefaget tiltrekker seg både religiøse og sekulære mennesker. Ett av dem er franske Daniel Dubuisson, som tar for seg det han kaller den vestlige konstruksjonen av religion.
Militærhistorie
Militærhistorie handler om væp
net konflikt, med fokus på kriger, strategier, hærførere, våpen og slag. 1900-tallet står sentralt for mange av historikerne, da begge de to verdenskrigene utspant seg i nettopp det århundret. Historien som fokuserer på 1970-tallet og fram til i dag, refereres gjerne til som nyere militærhistorie. En av de mest kjente navnene innen denne disiplinen, er briten Antony Beevor. Han står bak titler som “Stalingrad” og “Berlin: The Downfall”. I 2017 ble han truet med fem års fengsel i Russland, etter å ha kritisert den Røde Hær i sin siste bok – noe som er ulovlig etter russisk lov.
Litteraturhistorie
I denne grenen ser man på litteratur i et historisk perspektiv, altså ulike historiske epoker i litteraturen, og hvordan disse har preget litteraturen som ble produsert. Videre ser man på forfatterne fra de ulike epokene, hvordan og i hvilken grad deres litterære verker kan gjenspeile seg i deres samtid og hvordan dette kommer til uttrykk. Videre ser man på hvilken betydning litteraturen har eller har hatt for ettertiden.