I Norge har vi kommet langt når det gjelder likestilling, men vi er ikke i mål. Metoo-kampanjen er et levende, nødvendig og et lovende bevis på at det fortsatt finnes usunne holdninger også i Norge, men også at vi er på vei til å røske dem ut. Det er mange misforståelser knyttet til metoo. Noen menn føler seg demonisert og antatt skyldige uten at de selv føler de har gjort noe, og det er viktig at vi har forståelse også for dette, og husker på hva metoo handler om. Den handler ikke om å fiendliggjøre alle menn, eller om at flørting og fysisk kontakt ikke skal være lov. Det handler om å være observant på mønstre i samfunnet som gjør at kvinners rettigheter begrenses. Det handler også om å innse at mange av disse mønstrene er ubevisste, og kan til og med være gjort i god tro, men på samfunnsskala hindrer de likestilling. Kvinner skal føle seg trygge. Trygge fysisk, og trygge psykisk.
Krever åpenhet, selvrefleksjon og empati
En stor del av misforståelsene rundt metoo handler også om at menn rett og slett ikke er klar over at det finnes en virkelighet for kvinner som de ikke selv opplever. Har du som mann opplevd å til stadighet bli kløpet bak på trikken? 
Har du opplevd at en flokk kolleger tydelig snakker ned eller ignorer din mening, som om ordene dine hadde mindre verdi enn andres? Har du blitt oppmerksom på at kvinnene på jobben tjener mer enn mennene, selv om de gjør samme jobben? Sannsynligvis har du ikke opplevd dette, og til ditt forsvar var du kanskje ikke en gang klar over at dette er en vanlig del av hverdagen for svært mange kvinner selv i et samfunn som er snart på linje i likestillingsspørsmål. Mange viser da til genetiske forskjeller mellom menn og kvinner, og dette er ikke feil – det er hevet over enhver tvil at biologiske elementer er med på å avgjøre hvordan menn og kvinner prioriterer og angriper livet. Det lar oss ikke spå adferden til individer, men det kan gi et statistisk grunnlag for å forstå forskjeller som oppstår. Men vi behøver ikke å la forklaringen unnskylde eller gyldiggjøre problemet.
Forskjeller er forskjeller uansett forklaring
Det er nemlig ikke slik at selv om en kan dokumentere et statistisk grunnlag for hvorfor en forskjell har oppstått, at dette dermed gjør denne forskjellen legitim. Dersom menn i snitt har høyere lønn og oftere er i lederstillinger på grunn av genetiske forskjeller, da må vi se på hva vi kan gjøre for at disse forskjellene ikke blir et hinder for kvinner. Meningen er ikke å tvinge verken menn eller kvinner inn i roller de ikke ønsker. Meningen er at mulighetene må være like for alle individer, uansett kjønn eller bakgrunn. Statistikk kan nemlig brukes på flere måter, som en anvendelig sovesofa: metoo viser en tydelig trend på at menn utnytter kvinner i langt større grad enn omvendt. Dette må menn ta inn over seg. Alt tyder nemlig på at samfunn med stor grad av rettferdighet er de lykkeligste, og det er vi alle ansvarlige for å bygge. De fleste av verdens krangler kan løses med kunnskap og forståelse.